Dag 5: Ferjethrilleren

Dagen begynte stille og fredelig i 6-tiden. Vi spiste frokost på rommet på City Living og begynte å pakke. I dag var den store dagen vi så frem til, dagen da vi skulle hente leiebilen.

Etter en telefon til Hertz kl 8 fikk vi bekreftet at bilen var klar. Einar tok bena fatt til leiebilkontoret i mens jeg pakket og Fiona fant ut hvor det burde vært barnesikra. Noe de som har sjekket Snap sikkert har fått med seg.

Før kl 10 var vi på vei til Gryllefjord for å ta ferjen til Andenes. Etter ca en halvtime hadde vi første stopp for å feste smokk, fikse litt på setebelte og finne litt mat. De voksne  ble litt bekymret for at det skulle bli vanskelig å finne matbutikker på veien, men den bekymringen kunne de spart seg da det viste seg at alle store veikryss har minst en matbutikk, en kafe og en bensinstasjon.

Dagens neste bekymring kom etter ca 2 timer på veien. Einar kom på at han hadde hørt at Gryllefjord - Andenes ferja kunne fort bli full i sommersesongen. Til tross for at de utvider antall avganger fra 2 i døgnet til 3. Jeg ringte ferja og spurte for sikkerhetsskyld. Det er greit å ha kontroll. Ferjemannen bekreftet at ferja var stappfull og folk som hadde venta på kaia allerede  2 timer før avgangen allikevel ikke kom med. Dårlig nytt for en med kontrollbehov. Jeg spurte om neste avgang (den vi siktet oss inn på og dagens nest siste) vat full. Det kunne han ikke svare på.

Vi hadde egentlig lagt inn et besøk på Senjatrollet, men bestemte oss for å droppe severdighetene til fordel for å kanskje nå ferja. Spenningen var til å ta og føle på. Ville vi komme frem til Bleik og Midnattsol Camping før kl 18 eller før midnatt?

Vel fremme på ferjekaien var det en halv plass bakerst i rad 3. Einar mente det var uetisk i ta denne da to biler allerede hadde stilt seg opp i nr 4. Ingen kommentar.

Bilen vår er nr 24 i køen. Den sølvgrå Mazda med bobiler på både styrbord og babord side. 

I mens vi ventet på sannhetens time gikk vi på den lokale kafeen og spise husmannskost av helt ok kvalitet. Kvart på tre så vi ferja komme i det fjerne. Vi satte oss i bilen. Det kom biler av ferja. Så fikk biler slippe på.

Rad 1 ble tømt.

Rad to ble tømt.

 Store biler ble holdt igjen for å lirkes i mellom mindre biler.

Rad tre blir tømt. Forbi oss kjørte en hvit BMW som tok den halve plassen bakerst i rad 3.

Einar  kaller det eksponeringsterapi. Jeg kaller det tortur.

Bobilen i raden vår kom på. Bilen foran oss ble stoppa. Jeg trodde hjertet mitt stoppa. Måtte vi virkelig henge i ingenmannsland helt til klokken 19? Så skjedde det.

Vi ble vinka fram.

 Etter tre timer med uvisshet er det en varm lettelse som sprer seg i kroppen. Jeg hopper av glede på dekk.

Kortvarig glede på dekk

Gleden gikk raskt over i kvalme. Det var  bølger og jeg var  sjøsjuk. Turen varte i 2 timer. Med en gang bølgene gir seg er kvalmen over. Da er det 10 minutter igjen av ferjeturen.

I det vi legger til kai ser vi voksne nydelig spisse tinder i det fjerne i mens andre ser Elias og Sjarke. Noe for enhver.

Andenes kai

Vel fremme på Midnattsol  camping i Bleik skinte sola på terrassen utenfor husvogna vår. Det var varmt og godt, barna lekte og mor drakk kaffe. Ferieidyll i nesten en hel time. Til middag bestilte vi pizza fra Da Vinci som et tilskudd i rekka av kulinariske opplevelser på denne turen.

Utsikten fra terrassen til husvogna 

Før leggetid tok vi en tur på stranden. Og med en gang ungene sovna satte vi oss ned med hver vår mobiltelefon i stillhet. Heldigvis kom en hyggelig nordlending og avbrøt stillheten med reisetips og småprat.

I morgen drar vi på Lundefuglsafari og kanskje en topptur hvis været tillater det.