Dag 11 og 12: Farvel Nordnorge og hei Trondheim

I går leverte vi  leiebilen, en symbolsk avslutning på vår tur i Nordnorge. Finnmark, Troms og Nordland har gitt oss flotte naturopplevelser vi aldri kommer til å glemme. Det siste vi gjorde før vi leverte inn bilen var å ta en tur til Saltstraumen for å oppleve heftige naturkrefter i sving. Dessverre klarte vi å kløne det til ved å dra på "utsiden" når vi skulle dratt på "innsiden" fordi det gikk mot flo da vi var der i det strømmen var på sitt sterkeste(midt mellom flo og fjære) . Pytt sann. Vi har sett finere ting på var tur og det var jo noen virvler å se. Det kuleste med Saltstraumen var faktisk all fisken som hoppa. Det var mye fisk! 

Panoramabilde av Saltstraumen 

Etter vi hadde levert bilen gikk vi inn til Bodø sentrum i håp om å finne bussen tilbake til Skivika. Det var et mislykket prosjekt på tross av det som virket som tidenes enkleste veibeskrivelse fra mannen på Vinmonopolet. Heldigvis kunne Aslak komme å hente oss. 

Resten av dagen ble tilbragt i Skivika der barna koste seg ute i sommervarmen. Det ble litt plasking og leking i mellom måltidene frem til vi måtte dra til nattoget som gikk kl 21.10.

På nattoget hadde vi to kupeer for maks komfort. Dessverre var det ikke lov å ha vinduet oppe på grunn av diesleimen fra lokomotivet på Nordlandsbanen. Og når det er 25 grader ute er ikke det optimalt for komforten. Heldigvis sovnet barna forholdsvis raskt og de voksne fikk i alle fall litt søvn ila natten. 

Om morgenen var toget i rute og Jon Anders møtte oss på perrongen. Heldigvis. To sekker, en bag,  en vogn, en sammenrulla pram pack, to små ryggsekker og to bæreposer blir litt i meste laget for oss to når Fiona må sitte i vogna. Noe som er det greieste med små, litt stae jenter på en togstasjon. 

På vei hjem fra togstasjonen nådde Toyotaen 100 000 km. Og det måtte vi jo stoppe og ta bilde av. 

Dagen i dag har vi tilbragt i hagen til Anne Lise, Jon Anders, Oskar og Aurora på Jakobsli. Georg har vi nesten ikke sett noe til for han og Oskar fant tonen fra første sekund.  Sommervarmen har ikke gitt seg og vi har nytt varmen. 

Nå går det mot kveld. Barna skal snart legge seg og det er bestilt sushi til kvelds. Gode venner, god mat og litt vin i glasset. Herlig ferie! 

I morgen står det på planen å få en Dromedarkaffe. Vi må holde tempo litt nede nå som ferien går mot slutten, så kommer vi i alle fall nesten uthvilte tilbake. 

Panoramabilde av hagen

Dag 10: Motorbåt, middag og midnattsol!!!

Vi begynte dagen til normal tid, noe som er veldig tidlig når man har vært oppe til over kl ett for å (forgjeves) prøve å få med seg midnattsol.

Denne dagen var det plutselig solskinn. Etter at resten hadde stått opp, og Odd hadde vært på brannstasjonen og lånt redningsvester til barna, dro vi derfor på båttur. Vi var seks voksne og seks barn, en real bønsj med andre ord.

Vi dro til en strand på øya Skipsholmen, og fant en plass litt i ly for vinden. Ungene lekte med diverse strand-aktiviteter: plumpe, klatre, kaste ting (heldigvis ikke hverandre) på sjøen, grave i sand. Jeg fikk lekt litt med en vippepinne og Helena fant multer, så alle fikk kost seg litt.

Etter en bølgeskvulpende jolletur tilbake til båten, freste vi hjem og spiste diverse grillmat. Det var fiskekaker, sprengt wiener og enchiladas. De to voksne i familien hadde allerede booket middag på restaurant, men vi var så sultne at nesten alle spiste litt. Fiona syns det var spennende med alle de andre ungene at hun bestemte seg for å droppe hvilen sin, så hun sovnet som en stein på båtturen hjem og nektet å stå opp og spise middag.

Da Georg endelig hadde sovnet, gikk jeg og Helena opp til en plass som het turisthytta. Hytta er et gammelt funkisbygg med fenomenal utsikt over Bodø og fjorden, som dessverre har blitt såpass neglisjert vedlikeholdsmessig at spekulanteierne dessverre ikke kan redde den, men må bygge hotell i stedet. Mens vi venter på at Bodø skal miste en historisk perle, har noen lokale ildsjeler fått med seg noen venner fra Stavanger og lager midlertidig pop up-restaurant i sommer.

Så mens Aslak og Kristine med foreldre var barnevakt, fikk vi servert en nydelig 5-retter akkompagnert av en fantastisk solnedgang. Dermed fikk vi komplettert ferien med de to tingene vi hadde savnet: Midnattsol og god mat. Sammen med gode samtaler, gjorde dette kvelden perfekt.

Dag 9: Bodø og barn

I dag våknet vi ganske så uthvilte i huset til Unni og Odd, Kristine sine foreldre. Vi har blitt møtt med ekstrem gjestfrihet og føler oss virkelig velkomne. Fiona har lagt sin elsk på Unni og vil gjerne dele brødskiven sin og gå tur med henne stadig vekk. Kanskje fordi hun har nesten likt hår som farmor?

Dagen begynte med lek og moro i hjemmet for de små. Etter en lang frokost og morgenstell kom store og små seg ut døra og til flymuseet. 

På flymuseet startet vi besøket med en tur i kafeen. Deretter en tur i kontrolltårnet før vi gikk inn i utstillingen med mange gamle fly, flydeler og våpen. Dessverre var den sivile delen av museet stengt frem til desember 2016. Dette var sikkert mer et tap for de voksne enn for barna for de var fornøyd da de hadde vært inne i kontrolltårnet som var første rommet på museet. 

Etter museet dro vi videre til Bodø sentrum der vi dro på kafé igjen. Så spaserte vi en tur til kaia der vi kunne gå inn på Stormen som er Bodø sitt nye kultursenter. Der var det et flott bibliotek med et stort utvalg bøker og masse leker. Georg koste seg lenge på legorommet og etterpå lånte vi både en film og en bok. Tenk at vi kan ta det med hjem og levere det i Stavanger helt gratis. For en service! 

Stormen 

Til slutt dro vi opp i 17 etasje i det høyeste bygget i Bodø (Scandic Havet). Der fikk vi en flott utsikt over byen og en god kopp kaffe. 

Nå er vi tilbake i huset til Unni og Odd. Snart skal vi spise og i kveld skal vi holde utkikk etter skikkelig midnattsol. I morgen er det plan om båttur med vertene.

Dag 8: Den store transportetappen

Vi var litt spente på denne dagen, siden det var den lengste transportetappen. Vi skulle fra Lofoten til Bodø, en tur på ca 6 timer. Med fergen Gryllefjord - Andenes friskt i minne, bestemte vi oss for å droppe fergen Moskenes - Bodø, siden det tok ca like lang tid å kjøre innlandet. Det er riktignok en ferge der også, men den er betraktelig kortere.

For at det ikke skulle bli bare reising denne dagen, var vi en liten tur innom Lofotakvariet først. Det var stor stas å se fisk for de små, og de voksne fikk repetert hvordan artene ser ut. Så spiste vi lunsj før vi satte oss i bilen og kjørte.

Det regnet, så vi var glad vi ikke syklet. Lavt skydekke til tross, det er mye fin natur å se. Mosegrodde steiner og fjell gir et kjempefint fargespill.

Vi kom fram til Lødingen ca ti min før ferga gikk, men det var fullt så vi måtte stå over en. Heldigvis var det bare en halvtime til neste gikk, så Helena rakk bare å fange en Pokemon før vi kjørte ombord.

Vi spiste middag på ferga, og det var bare ti minutter med gynging denne gang.

På ferga snakket Helena med Kristine, og fikk vite at Sandra bodde nesten på veien. Da vi var over på Bognes-siden kjørte vi derfor en tur innom Drag, og hilste på. Georg og Fiona fikk låne litt Lego, og var i ekstase over endelig å se (og stappe munnen) leker igjen.

Etter en liten time dro vi videre, og kjørte mer eller mindre direkte til Bodø. Vel framme fikk barna grøt og yoghurt, men vi voksne etter hvert fikk taco. Det var hyggelig å møte Aslak og Kristine igjen, og å treffe foreldrene til Kristine. Vi fikk dessuten nesten se midnattsol fra loftsstua, og det ser ut som været skal bli enda bedre på tirsdag.

Multitasking: Googling og barnepass samtidig

Kjøreturen gikk overraskende bra, og nå skal vi ikke kjøre noen flere lange strekk. Det er okei!

Dag 7: Et nydelig vikingmuseum og kanskje et litt oppskrytt Henningsvær?

Det er bare å innse det. Vi kommer ikke til å få se Lofoten i solskinn, ikke en gang oppholdsvær. Skyene ligger tungt over fjelltoppene. Som Einar sier: vi får bare bruke fantasien. Den opprinnelige planen om å kjøre helt til Reine for å få med oss mest mulig av vakkert naturlandskap ble lagt på hylla. Vi får ta det igjen.

Det regner og blåser ute så vi tørker klærne inne. 

På planen for Lofoten stod også Lofotr vikingmuseum og Henningsvær. Vi kjørte til vikingmuseet først. Der startet vi besøket med en god og rimelig lunsj. Deretter gikk vi inn med audioguide i det første rommet. Der fikk vi vite om hvordan vikinggården ble oppdaget, hvem som bodde der og hva arkeologene fant i utgravningene. Noe av det mest spennende, etter min mening, er hvordan utgravningene tok til. En lokal hobbyarkeolog kjente til at det var gravhauger på Borg og dermed holdt han øye med stedet. En dag oppdaget han at en bonde var i ferd med å pløye der. Han fikk ikke stoppet det i tide, men ble derimot tilkalt da bonden som pløyde fant spor etter tidligere bosettinger i jorden. Det viste seg at bonden pløyde med en litt dypere plog enn det som var blitt brukt der tidligere. Dermed var det først nå det ble oppdaget. Sporene var såpass omfattende at det ble igangsatt videre arbeid. I området fant de blant annet vakre, skjøre glassperler som muligens kommer fra Syria og rester av drikkebegre i glass, muligens brukt til religiøse seremonier. Utrolig spennende!

Lofotr museum, hovedinngangen 

I neste del av museet gikk vi ut i en rekonstruksjon av vikinggården slik den kan ha sett ut. Der var det blant annet gildehall der man kunne få servert mjød og suppe, høvdingsete hvor man kunne prøve ringbrynje og hjelmer og et område som illustrerte norrøn mytologi. At det var interaktivt var gøy for både store og små.

Stor og liten viking

Mellomstor viking

Etterpå gikk vi ned til vannet for å få være med på seilas med en rekonstruksjon av en vikingbåt. Dessverre var vi ikke de eneste og det ble fullt før vi kom frem. Hadde været vært bedre hadde vi kanskje ventet på neste runde, men på dette tidspunktet var vi allerede ganske våte og kalde. I stedet for seilas deltok vi på vikingaktiviteter som øksekast og bueskyting. På veien tilbake til hovedbygget kjøpte vi pannekaker med spekeskinke og råkost og varm kaffe. Igjen rimelig og godt.

Vikingseilas 

Tilbake i hovedbygget fant vi fine gaver til de vi skal besøke senere på turen og en suvenir til Georg. Nå har han sitt helt eget skjold og øks, han mangler bare skjegget.

Den rekonstruerte vikinggården 

Litt sultne, ganske fuktige og småkalde var vi klare for å dra videre. Neste stopp på turen var Henningsvær, men av redsel for å spise på nok en turistfelle fant vi et sted på veien. Det var en suksess! Skolestua serverte søndagsbuffet og restauranten var full av Lofotinger. Vi fikk heldigvis et bord selv om vi ikke hadde reservert. Utvalget var bra og maten smakte.

Lofoten på sitt vakreste. Bruk fantasien og se for deg solskinn. 

En liten kjøretur senere var vi i Henningsvær og etter en stund hadde vi også funnet parkering. Vi gikk en runde i sentrum, spiste en is og tok en tur på Kaviar Factory. På sistnevnte var det en kunstutstilling med 36 kvinnelige kunstnere fra 21 nasjoner. Georg likte spesielt godt en installasjon med oljesøl og stusset veldig over en videoinstallasjon med en kvinne som brukte piggtråd som rockering. Fiona ville aller mest ta på installasjonene, men syntes og det var spennende med en videoinstallasjon med en dame som sydde seg selv i håndflaten. Einar likte godt en portrettserie der hudfargen til menneskene var satt i Pantone-systemet. Min favoritt var et fotografi av en kvinne som strikket seg et pikebarn. Dette var forøvrig mitt personlige høydepunkt på turen til Henningsvær.

Damen som syr Eiffeltårnet i hånden

Ellers så består bysentrum av små trange gater og hyggelige trehus. Det er søndag, men alle butikkene holder åpent. Selv om været er dårlig er det fullt av turister. Utsikten er slående vakker selv på en regntung dag. Jo, Henningsvær er gammel, koselig og flott, men det var Bleik også. Det er mange vakre steder her hvor ikke alt ble bombet sønder og sammen. Vi liker Henningsvær, men vi lurer litt på hva som gjør det så innmari populært til sammenligning med alle de andre vakre småstedene vi har sett på vår vei. Kanskje vi hadde skjønt det hvis været var bedre.

I morgen går turen videre til Bodø, da kan det være det samme hva slags vær det er. Vi har ca 6 timer kjøring foran oss. Turens lengste etappe i bil. Først var planen å ta ferje store deler av veien,  etter Gryllefjord - Andenes - opplevelsen kjører vi gjerne rundt. Vi gleder oss til å komme frem og møte kjentfolk.

Dag 6: Lundefuglsafari og en kort ferje

Idylliske Midnattsol camping 

Dagen startet uvanlig seint siden Fiona hadde bestemt seg for å sette ny ferierekord i soving. Vi spiste frokost inne i husvognen siden høstkulden hadde kommet til Andenes. Dagen før hadde vi planlagt en topptur før dagens forhåndsbestemte program. Men det rakk vi ikke siden dagen startet etter klokken 8. Det var imidlertid opphold så etter tips fra noen New Zealendere (bosatt i Tromsø) dro vi på en myrekspedisjon. Turen var plankekjøring,bokstavelig talt, siden vi gikk på treunderlag hele veien. På veien så vi vilt voksende storkenebb, en hare med sommerdrakten på, multekart, øyenstikker og myrull. Fiona smakte på sistnevnte og til nå har vi ingen indikasjoner på at den er giftig. Det var deilig å endelig få seg en tur ut i naturen.

Så dro vi til Lundefuglsafarien. Dette var en av tingene vi gledet oss mest til på forhånd. Så da vi dro til kaien og det var 20 fremmøtte og båten bare tok 12, var vi glade for at vi hadde forhåndsbestilt. Navnet vårt ble ropt opp sist, så det ble noen sekunder med spenning.

Vi tøffet ut på bøljan blå. Fiona sovnet etter ti sekunder og gyngingen var mindre ubehagelig enn fryktet. På vei ut fikk vi en god innføring i fugleartene som oppholder seg på og i havet rundt Bleiksøya, og etter et kvarter var vi fremme ved fuglefjellet. Det er ca 100 000 Lundefuglpar som hekker der, noe som absolutt var synlig. Det krydde av stressa Lundefugl, noe som ikke var så rart da det var over 50 havørn som ville ha dem til middag. Den spiser to Lundefugl om dagen.

Det var en utrolig opplevelse å se seks havørner glidende i lufta samtidig.

Fiona våknet på slutten, men det var fremdeles måkene som fanget hennes oppmerksomhet. Georg koste seg fremst i båten. Han fikk se Lundefugl som dykket akkurat som på barne-tv. Da var turen perfekt for alle.

Bleikfjellet med tre ørner som sirkler over

Etter turen dro vi på en restaurant og spiste mat langt under pari, turens største nedtur. Deretter satte vi kursen mot Lofoten. Nordlendingen fra kvelden før ga oss tips om reisevei. Veien hadde en ferje og med gårsdagens opplevelse friskt i minne håpet vi denne turen ville gå bedre siden den var en del kortere. Ungene sovnet i bilen så da fikk mamma og pappa to timer fred og ro.

Nordnorge er ganske stort og det krever mye kjøring å komme seg fra Tromsø til Bodø. Man får et annet perspektiv på både tid og distanse. Det sier litt når 3,5 time i bil blir oppfattet som en relativt kort distanse.

Parti fra ferga

Fergeturen var ufattelig kort og vannet blikkstille. Etter det var det kun en kort kjøretur til kampingplassen, og vi hadde en kort tur innom Svolvær for å handle litt mat. De kaller Svolvær for Lofotens hovedstad, og da stemmer det jo godt at de har tre matbutikker innenfor en radius på 100 meter, der alle er åpne til kl 23.

Så gjensto det et kort strekk før vi var framme på Lofoten turist- og rorbusenter. Hytta var stor og hadde en flott plassering like i vannkanten, men det stoppet egentlig kvaliteten. Foruten å være slitt, manglet den også et par ting som hadde gjort oppholdet litt enklere: Det hadde vært greit om vi slapp å be om sengetøy og håndklær, og det hadde vært fint om følgende også var på plass: Barnestol (vi skulle jo ha tatt med reisestolen!), putetrekk (det var de tomme for), varme på badet og utsikt. Alt utenom utsikten, som regnet må ta skylda for, er ting som ikke er så veldig dyrt å få til, men som hever kvaliteten mange hakk. På hele plassen virket det egentlig som om noen har gitt litt opp.

Eksteriør

Utsnitt av hytteinteriør

Siden de hadde sovet, var ikke barna i seng før kvart over ni. Det var ikke så mye overskudd igjen etter dette, så derfor ble posten en dag forsinka. Jeg lover bot og bedring!

Dag 5: Ferjethrilleren

Dagen begynte stille og fredelig i 6-tiden. Vi spiste frokost på rommet på City Living og begynte å pakke. I dag var den store dagen vi så frem til, dagen da vi skulle hente leiebilen.

Etter en telefon til Hertz kl 8 fikk vi bekreftet at bilen var klar. Einar tok bena fatt til leiebilkontoret i mens jeg pakket og Fiona fant ut hvor det burde vært barnesikra. Noe de som har sjekket Snap sikkert har fått med seg.

Før kl 10 var vi på vei til Gryllefjord for å ta ferjen til Andenes. Etter ca en halvtime hadde vi første stopp for å feste smokk, fikse litt på setebelte og finne litt mat. De voksne  ble litt bekymret for at det skulle bli vanskelig å finne matbutikker på veien, men den bekymringen kunne de spart seg da det viste seg at alle store veikryss har minst en matbutikk, en kafe og en bensinstasjon.

Dagens neste bekymring kom etter ca 2 timer på veien. Einar kom på at han hadde hørt at Gryllefjord - Andenes ferja kunne fort bli full i sommersesongen. Til tross for at de utvider antall avganger fra 2 i døgnet til 3. Jeg ringte ferja og spurte for sikkerhetsskyld. Det er greit å ha kontroll. Ferjemannen bekreftet at ferja var stappfull og folk som hadde venta på kaia allerede  2 timer før avgangen allikevel ikke kom med. Dårlig nytt for en med kontrollbehov. Jeg spurte om neste avgang (den vi siktet oss inn på og dagens nest siste) vat full. Det kunne han ikke svare på.

Vi hadde egentlig lagt inn et besøk på Senjatrollet, men bestemte oss for å droppe severdighetene til fordel for å kanskje nå ferja. Spenningen var til å ta og føle på. Ville vi komme frem til Bleik og Midnattsol Camping før kl 18 eller før midnatt?

Vel fremme på ferjekaien var det en halv plass bakerst i rad 3. Einar mente det var uetisk i ta denne da to biler allerede hadde stilt seg opp i nr 4. Ingen kommentar.

Bilen vår er nr 24 i køen. Den sølvgrå Mazda med bobiler på både styrbord og babord side. 

I mens vi ventet på sannhetens time gikk vi på den lokale kafeen og spise husmannskost av helt ok kvalitet. Kvart på tre så vi ferja komme i det fjerne. Vi satte oss i bilen. Det kom biler av ferja. Så fikk biler slippe på.

Rad 1 ble tømt.

Rad to ble tømt.

 Store biler ble holdt igjen for å lirkes i mellom mindre biler.

Rad tre blir tømt. Forbi oss kjørte en hvit BMW som tok den halve plassen bakerst i rad 3.

Einar  kaller det eksponeringsterapi. Jeg kaller det tortur.

Bobilen i raden vår kom på. Bilen foran oss ble stoppa. Jeg trodde hjertet mitt stoppa. Måtte vi virkelig henge i ingenmannsland helt til klokken 19? Så skjedde det.

Vi ble vinka fram.

 Etter tre timer med uvisshet er det en varm lettelse som sprer seg i kroppen. Jeg hopper av glede på dekk.

Kortvarig glede på dekk

Gleden gikk raskt over i kvalme. Det var  bølger og jeg var  sjøsjuk. Turen varte i 2 timer. Med en gang bølgene gir seg er kvalmen over. Da er det 10 minutter igjen av ferjeturen.

I det vi legger til kai ser vi voksne nydelig spisse tinder i det fjerne i mens andre ser Elias og Sjarke. Noe for enhver.

Andenes kai

Vel fremme på Midnattsol  camping i Bleik skinte sola på terrassen utenfor husvogna vår. Det var varmt og godt, barna lekte og mor drakk kaffe. Ferieidyll i nesten en hel time. Til middag bestilte vi pizza fra Da Vinci som et tilskudd i rekka av kulinariske opplevelser på denne turen.

Utsikten fra terrassen til husvogna 

Før leggetid tok vi en tur på stranden. Og med en gang ungene sovna satte vi oss ned med hver vår mobiltelefon i stillhet. Heldigvis kom en hyggelig nordlending og avbrøt stillheten med reisetips og småprat.

I morgen drar vi på Lundefuglsafari og kanskje en topptur hvis været tillater det. 

Dag 4: Tromsø

Ca kl tolv på natta var vi framme på City Living i Tromsø, hvor vi kom til ro ganske fort.

Endelig en dag der vi ikke skal flytte på oss! Vi begynte dagen med frokost på rommet, vi har nemlig kjøkken. Helena var en tur på butikken, så det ble egg og greier.
Vi fikk vasket litt klær også, siden det var gratis vaskemaskin i kjelleren. Hotellet i Alta skulle ha 165 kr for å vaske ei bukse, så det var greit vi venta.

Gråværet fra gårsdagen var der fortsatt da vi våknet, men vi slapp unna regnet. Vi startet med en spasertur til Ishavskatedralen (eller Tromsdalen kirke som den egentlig heter), siden den åpnet kl 9. Det var en fin tur, men det blåste litt på brua. Fin kirke også, og Helena fant noen fine Tromsøpalmer. 

Vi tok bussen tilbake til sentrum, de har billett-app her også! 

Etter dette ble vi sultne, så vi dro på kafé og spiste god mat og drakk turens beste kaffe, som bare skulle mangle når stedet het kaffebønna. Georg spiste det gule på en skolebolle, og Fiona dissekrerte en halv hvetebolle og spiste en grøtpose. 

Så var det på tide med akvarium. Polaria hadde fisk, kråkeboller, noen digre seler samt noen ikke så digre seler. Heldigvis fikk vi med oss fôringsoppvisning for selene. 

Deretter var vi innom skuta Polstjerna (nei, ikke Popstjerna kjære ordbok), og latet som vi var solfangere selfangere . Relativt glad for å ikke ha bodd på 15 kvm med ti andre skittenpeiser i noen måneder i slengen, for å si det sånn. Georg var styrmann, og ville dermed hatt egen lugar.

Tromsø er kjent for sin gode mat, derfor kjøpte vi pølse på Narvesen. Så gikk vi på kafé og drakk mer god kaffe mens Fiona sov og vi ventet på Helena sin frisørtime. Det er nemlig en del frisører i Tromsø, og Helena sitt hår hadde dødd i løpet av de foregående ukene.

Mens sjefen klippet seg, dro resten av oss på Sightseeing med "tog". Det var et øyeblikk svært usikkert om det ble tur, siden det i følge "lokføreren" ikke svarer seg verken økonomisk eller miljømessig å kjøre et langt tog med kun tre passasjerer. Vi hadde gitt opp håpet og gått av toget, da det plutselig kom det noen tyskere og japanere og vi ble vinket tilbake.
 

 

På turen lærte vi litt om diverse Tromsøting via hodetelefoner, og vi fikk avklart at pappa ikke levde i 1896. Den siste store bybrannen var i for eksempel i 1969, noe vi kunne se tegn til i bygningsmassen litt senere på dagen.

Så fikk Fiona lov til å klippe seg også, noe som gikk relativt dårlig. Hun har dog nå noe som ligner mer på en bob enn hockeysveisen hun hadde før.

Vi avsluttet dagens program med en tur på polarmuseet (alt heter noe med pol her i Tromsø), som i stor grad dreide seg om hvordan man kan jakte på nå utrydningstruede arktiske dyrearter, og fikk vite bakgrunnen for historiene om isbjørn i gatene. Det hendte nemlig at isbjørnjegerne fikk med seg en levende isbjørnbaby på kjøpet når mammaen gikk i fella og døde. Disse ungene hadde de som husdyr oppe ved jakthytta, før de tok dem med til Tromsø og derfra solgte dem til diverse dyrehager.

Vi så også blant annet to modeller av skipet Fram, hvorpå Georg ropte ut at dette var den kuleste båten, til noe humring fra resten av museets besøkende.

Besøket toppet seg ved at vi fant en død fisk på grusplassen utenfor. Museet hadde ikke lagt den der (Helena spurte), så det hele er et mysterium.

Og siden det er så mange gode restauranter i Tromsø, hadde vi Toro tomatsuppe til middag.